Katter fryser i vinterkulda: Folk må våkne!
Bilde: Kattens beskytter Vestfold. - Katt funnet frosset i hjel på Nøtterøy.
Skrevet: 07.12.25. Av Monica Ravn
Kulda – en reell trussel for katter i Norge
Hver vinter mottar vi, som jobber i dyrevernorganisasjoner, henvendelser om katter som fryser, går seg bort eller blir alvorlig syke. Erfaring fra dyrevern har vist meg hvor sårbare katter faktisk er når gradestokken kryper nedover, og hvor viktig det er at vi som eiere og dyrevenner tar ansvar.
Katter stammer fra ørkendyr – hvorfor tåler de ikke kulde?
Det er lett å tro at katter, med sin pels, tåler det meste. Men sannheten er at huskatten stammer fra ørkendyr. Deres fysiologi er tilpasset varme, tørre områder og ikke norske vinterforhold. Katter har tynn hud, lavt fettlag og små kropper som raskt mister varme. De kan derfor rammes av frostskader og hypotermi på overraskende kort tid, særlig hvis de blir våte eller må tilbringe mange timer ute uten tilgang til ly og varme.
Forebyggende tiltak: Slik beskytter du katten din
La katten få komme inn: Katter må alltid ha mulighet til å søke ly innendørs. En katteluke er en effektiv løsning, men et åpent vindu, varm garasje eller kjeller kan også gjøre nytten.
Lag et lunt krypinn: Uteområder bør ha isolerte kasser eller små hus med halm eller ulltepper, aldri bare avispapir eller tepper som blir våte og fryser til.
Varme: Plasser et varmeelement, for eksempel en varmematte eller varmelampe, i lyet om mulig, men sørg for at det er trygt for dyret.
Mat og vann: Sjekk jevnlig at vann og mat ikke har frosset. Bruk gjerne oppvarmede skåler.
Frostskader og kulde – symptomer og konsekvenser
Frostskader oppstår når kroppsdeler, oftest ører, hale og poter, utsettes for sterk kulde. Symptomer kan være blek eller grå hud, stivhet, smerter og sår som ikke gror. Hypotermi viser seg ved at katten blir slapp, skjelver, får lav kroppstemperatur og kan miste bevisstheten. Ubehandlet kan dette være livstruende.
Hva gjør du hvis katten får frostskader?
Ta katten inn i varmen umiddelbart.
Varm forsiktig opp: Pakk katten i et varmt teppe og bruk kroppsvarme eller lunkent (ikke varmt!) vann på frostskadde områder. Gni aldri direkte på skadene.
Ikke bruk varmelampe eller hårføner: Dette kan skade huden ytterligere.
Kontakt veterinær: Alltid dersom du mistenker frostskader eller hypotermi.
Andre sykdommer og helseproblemer i kulda
Katter utsatt for kulde risikerer urinveisinfeksjon, luftveisinfeksjoner og sår på poter, spesielt fra is og saltede veier. Sørg for å vaske potene på katten etter tur ute, slik at salt og kjemikalier ikke irriterer huden eller svelges under stell. Eldre, syke eller katter med svekket immunforsvar er spesielt utsatt, og kan raskt bli alvorlig syke. Mat og vann fryser lett, og mangel på væske øker risikoen for helseproblemer. Mange går seg bort, spesielt når det er mye snø, og klarer ikke finne hjem igjen. Noen katter snør inne i boder og garasjer, blir innestengt og sulter i hjel. De blir ikke oppdaget, fordi mange har dratt på juleferie. Mange dyr forsvinner særlig på nyttårsaften. Med alt bråket. Og på denne tiden er det svært ofte beinkaldt ute. Vi anbefaler å holde kjæledyrene inne under rakettoppskytning og i den verste kuldeperioden. Samt hvis det er meldt svært mye nedbør av snø på kort tid, for å unngå at katten snør inne et sted.
Hjemløse og gårdskatter – ekstra sårbare
Hjemløse katter og gårdskatter lever farlig om vinteren. De sliter med sult, underernæring, frost og sykdommer. Kattunger født ute har små sjanser til å overleve. Hvert år fryser mange kattunger og hjemløse katter i hjel i Norge. Jeg har selv sett mye lidelser og båret frosne, døde kropper. Det er forferdelig og helt unødvendig.
Hjelpeplikten – vi har alle et ansvar
Norsk lov og hjelpeplikt: Ser du en katt i nød, plikter du å hjelpe. Det er aldri akseptabelt å etterlate en katt ute alene i kulda. Oppdager du en katt som fryser, så hjelp den umiddelbart. Ikke nøl! Det kan redde liv. Kontakt så eier, dyrevern eller veterinær. Ingen katt skal lide. Det er også straffbart og reise bort fra katten over lengre tid. Få noen til å passe katten din på en ansvarlig måte!
Kastrering, ID-merking og vaksinering – for kattens fremtid
ID-merking gjør jobben så mye enklere, om en katt har gått seg bort. Eller man finner en katt i nød. Da kan eier raskt bli kontaktet og en savnet pus kommer trygt hjem igjen. EU fikk nylig igjennom nye regler for obligatorisk ID-merking av katter og hunder. Så vi krysser fingrene for at Norge følger etter. For å unngå hjemløse katter og spredning av sykdommer, er det avgjørende at alle katter kastreres, ID-merkes og vaksineres. Bruk også gjerne reflekshalsbånd, da katten er lettere å oppdage i vintermørket.
Avslutning: Vis ansvar og omtanke i vinterkulda
Vinteren er en tøff tid for katter og andre dyr i Norge. Som katteeiere, dyrevenner og ansvarlige samfunnsborgere må vi stå sammen for å beskytte landets katter og andre kjæledyr fra kuldens farer. Vis omsorg, ta ansvar – og gi kjæledyret ditt en varm og trygg vinter.
Pass på ALLE DYR i kulda! Også hester, kaniner og hunder lider ofte unødvendig i kulda, fordi eier ikke tenker seg godt nok om.
Skrevet av styreleder Monica Ravn, i En Stemme For Katten og frivillig i Kattens beskytter Vestfold, med erfaring fra dyrevern.
Katt fanget inn i minus 24, Tønsberg. Bilde: Kattens beskytter Vestfold
Bilder: Kattens beskytter Vestfold
Fosterhjem for redd, voksen katt.
Om du vurderer å være fosterhjem for en redd og vill katt som har rundet året, så vil du gjøre enhver lokal dyrevernorganisasjon svært takknemlig. Det er hele tiden et stort behov for dette, da man alltid ønsker å gi katten en sjanse. At også voksne, ville katter får en mulighet til å bli tam og leve et godt liv. Men dette kan ta tid. Og det finnes mange hjemløse katter der ute. Noen er født ute, uten noen form for menneskelig kontakt. Enkelte katter er dessverre rett og slett for aggressive eller for redde til å kunne leve et liv sammen med mennesker. I slike tilfeller ender det som oftest med avlivning. Man anser dette som det beste for katten, så den slipper å gå og lide. Særlig i Norge, da kuldegradene kan sprenge målestokken. Katter er opprinnelig ørkendyr og ganske dårlig rustet til kalde temperaturer. De kan lett pådra seg frostskader og fryse i hjel. Hver vinter skjer nettopp dette, men fortsatt tror mange mennesker at katter klarer seg selv i norsk natur.
Det er ikke så mange som melder seg frivillig til å være katte temmer for redd, voksen katt. Kattunger er ofte mer populært, og det går raskere å temme dem. Dyrevernorganisasjoner er avhengig av alle typer fosterhjem. Og man setter stor pris på frivillige som ønsker å hjelpe dyr i nød, på egen fritid.
Ut ifra selvopplevd erfaring og arbeid med redde katter, ser jeg at det selvsagt ikke finnes noen fasitsvar. Katter er like forskjellige som mennesker. Og folk bruker ulike metoder. Det finnes alltid noe nytt å lære. Men den fantastiske følelsen som oppstår, når man til slutt har klart å oppnå tillit fra en livredd katt, slår aldri feil. Som i det øyeblikket katten lukter på hånda, uten å frese mot deg. Lykke! Når katten plutselig gir seg hen og liker at du stryker den over kinnet. To øyne som tidligere stirret på deg med stivt blikk, etter hvert blunker og slapper av. Plutselig takknemlighet, hvor man hører katten hilser på deg med lyden» prrrr …» og maler fornøyd. Da er alt arbeidet verdt det.
Min samboer og jeg ønsket å stille som fosterhjem for den ideelle dyrevernorganisasjonen; Kattens beskytter Vestfold, etter å ha fulgt dem på Facebook en lenger periode. Man lot seg inspirere av deres gode arbeid og innsats for stakkars, hjemløse katter. Vi vurderte dermed mulighetene vi kunne tilby. Deriblant et gjesterom som sjelden blir brukt, og tenkte at dette fint kunne brukes som et midlertidig fosterhjem. Kattens beskytter Vestfold forstod raskt at vi er ansvarlige mennesker som ønsket det beste for kattene, og at vi er villige til å strekke oss langt for dem. Både når det gjelder tålmodighet, tid og fleksibilitet ovenfor dyrene. (Til informasjon for deg som kunne ønske å gjøre noe av det samme, så står dyrevernorganisasjonene for alt av utgifter når det gjelder katten. Som mat, sand, utstyr og veterinærutgifter). Kontrakten ble signert og vi gledet oss til å ta fatt på frivillighetsarbeidet. Vi har siden den gang hatt mange flotte øyeblikk med ulike katter, og et meget godt samarbeid med dyrevernorganisasjonen.
Det ble snekret opp en tilpasset kattedør med stålnetting, og hempekroker øverst og nederst på dørkarmen til gjesterommet. Da man ikke får luftet normalt inne på et katterom, sørger den åpne stålnettingen både for lufttilstrømming og effektiv sosialisering, da katten kan se ut. Katterommet har jeg innredet jeg på en slik måte, at det er trygt og sikkert for katter å oppholde seg i. Det innebærer at vinduet er lukket og stengt for å hindre at katten kan rømme. At rommet er lett å rengjøre og at katten ikke skader seg på noen måte. Ett godt råd er å fjerne giftige planter. Jo, katter kan begynne å tygge på planter som er farlige for dem. Dette kan føre til alvorlig sykdom og i verste fall en smertefull død! Ett annet råd er å unngå at katten faller ned fra større høyder, etter at den har ligget i narkose. Den kan sjangle, være svimmel og kvalm, og kan lett feilvurdere situasjoner. Den bør holdes under oppsyn i flere timer, frem til den er ved sine fulle fem igjen. Jeg anbefaler også å huske på at en redd katt lett kan knuse ting. Unngå å oppbevare verdifulle gjenstander inne på katterommet, som du er redd for at kan bli ødelagt. Mange av de ville kattene har aldri vært innendørs. Husregler er fullstendig ukjent for dem. De blir plutselig eksponert for svært mange skremmende og uvante inntrykk, som nye lyder, lukter og frarøvet frihet. Dette kan føre til stress, som igjen gjør at katten tisser på uønskede plasser de første dagene. Som regel går dette over på dag nummer to. Men har man en seng eller sofa på katterommet, bør man dekke den til med plastikk, frem til man kjenner kattens atferd. Det er ikke alltid katten forstår dokasse prinsippet første dagen den ankommer. En dyrevernorganisasjon kan, som de fleste mennesker forstår, ikke stå økonomisk til ansvar for eventuelle skader på ditt inventar. Dette er på eget ansvar. Så man bør være kreativ og tilrettelegge for uhell som kan oppstå. Når det er sagt, uten å skremme for mye, pleier det som regel å gå ganske problemfritt.
Katterommet vårt er utstyrt med en kattedo fylt med kattesand, flere koselige kloremøbler, diverse katteleker, tepper og en praktisk kommode. Kommoden er fylt med medisiner til katt, førstehjelpsutstyr, vaksinebøker, tørkepapir, engangskluter, poser til avføring, kloklipper, flåttfjerner og ellers alt av utstyr en katt trenger. Jobben blir så mye enklere, når man har ting tilgjengelig. Mat -og vannskålene står plassert på motsatt side av rommet, fra kattedoen. Man ønsker minst mulig bakterier i maten, samt at katten får servert rent vann daglig. Og tro det eller ei, men sanda i kattedoen bør renses flere ganger daglig. Dette er ofte misforstått av mange. Men sammenlign litt med at du drar opp i toalettet, for hver gang du selv har vært på do. Katter er veldig renslige dyr. Akkurat som oss mennesker. Og hvis de synes kassa er for ekkel og full av avføring, kan de begynne å gjøre fra seg på andre steder. Og av den enkle grunn; god hygiene = frisk katt. Det er også lurt å ha en stol inne på katterommet, som du selv kan bruke til å sitte på. Om du ikke er ung og veldig myk i muskulaturen, kan man fort bli sliten i kroppen av å sitte mange timer rett på gulvet for å utføre temming. Min favoritt er en avslappet strandstol. Man sitter behagelig, samtidig som man kommer nærmere kattens høydenivå, nede på gulvet. En radio er også et effektivt hjelpemiddel for å venne katten til litt ulike lyder. Jeg valgte likevel å vaske (!) gulvet inne på katterommet, fremfor å støvsuge, da den ville katten kan bli ekstremt redd for denne støyende «dragen» i starten. Men jeg støvsuger rett på utsiden av døren og i resten av leiligheten, så de likevel blir kjent med denne lyden. Ellers bør man oppføre seg som normalt i resten av hjemmet.
Doffen var vår første fosterhjemskatt. En sort og hvit, ukastrert hankatt som hadde vandret mellom gårder opp i Andebu. Hjemløs, sliten og full av mark. Alderen var uviss. Pelsen var pjuskete, skitten og full av ekle flått. Flere arr og rift hadde satt sine spor på den tynne og underernærte kroppen, etter slåsskamper med andre hankatter om territorium. Han ble fanget med en spesialbygget felle for katter og kjørt direkte til dyrlegen for kastrering. En ganske vanlig rutine å utføre i første omgang. Ville katter mjauer svært sjelden når de kommer i bur. Doffen var intet unntak. Men han knurret og freste en del, på grunn av redsel og sjokk over å bli fanget. Han flyttet deretter inn på katterommet i leiligheten vår. Karantene ble nødvendig, da vi har to egne katter som ikke skal bli utsatt for smitte. Mio og Ronja får vaksine årlig. Men det er fortsatt mye annet utyske som kan overføres mellom katter. Som lus, ringorm, øyebetennelser osv. Vi gjorde oss klare for oppdraget med å temme Doffen. For temming måtte til. Man kunne ikke ta på Doffen. Katten var stiv av skrekk og håpet på å kunne forsvinne igjennom veggen på magisk vis. Han presset seg inn i det trangeste hjørne, freste høyt og krympet kroppen. Alt han ønsket var å komme ut, vekk og bort fra alt som heter mennesker. Doffen forstod ikke sitt eget beste. Han forstod ikke at han endelig skulle få varme, tilgang på næringsrik mat, markkur som skulle fjerne de ekle parasittene i kroppen hans, smertestillende for de vonde tennene i munnen …! Doffen er et dyr. En katt. Det er ikke annet å forvente fra han, enn motstand og avsky mot oss i starten. Det må man respektere. Det tok flere dager før Doffen spiste eller drakk. Ikke gikk han på do heller. Jeg begynte å bli oppriktig bekymret for han. Redd for at han skulle få forstoppelse. Han lå bare stille på ett sted. Ventet. Øynene fulgte meg hele tiden. Jeg gikk inn til Doffen med langsomme bevegelser. Satte meg på gulvet et stykke unna og pratet med rolig stemme. Av og til overså jeg han. Jeg kikket på Netflix serie på mobilen, og gjorde at han ble vant til min tilstedeværelse. Doffen begynte å finne andre liggestillinger. Han flyttet seg plutselig rundt i rommet, og tillot seg å lukke øynene selv om jeg befant meg i nærheten. Jeg kjente meg en smule håpefull. Da Doffen endelig hadde begynt å spise, fått i seg marktablett via våtfòr, og gikk på kattedoen uten uhell, tok jeg neste skritt. Jeg tok i bruk en lekestang for katter. Denne sveivet jeg lenge og ofte foran ansiktet hans, helt til han ble drittlei. På den måten ble han vant til bevegelser rundt seg, og mindre skvetten ovenfor meg. Deretter gikk jeg over til å stryke stanga over hodet hans og langs etter kroppen. Han syntes det var ekkelt i starten, men viste seg å like det innerst inne. Timene gikk. Og dagene gikk. Ja, uker også. Sakte, men sikkert, så jeg positiv endring. Av og til sov jeg inne hos Doffen på en feltseng. Jeg forsøkte å være kreativ. Tenke ut nye muligheter for å komme nærmere han. En dag ble jeg bitt i fingeren. «AU … det gjorde vondt», sa jeg forskrekket til han. Jeg hadde gått litt for fort frem, og lagt noen tørrfòr biter foran nesa hans. Han skvatt og hugget til så det begynte å blø. Men jeg skjønte det var min egen skyld, så han ble raskt tilgitt. Jeg smurte heller litt bløt kattemat i enden av stanga, så han kunne slikke det i seg på avstand. Det gjorde susen. Etter å ha forbundet meg med digg mat på slikkepott, ga han meg en ny sjanse. Jeg fikk plassere tørrfòr biter på nytt foran nesa hans. Og denne gangen bet han ikke. Jeg følte meg overlykkelig. Dermed tok det ikke lange tiden før han strøk hodet mot armen min og inviterte meg til å kose med han på ordentlig. Nøtta var knekt. Gåten var løst. Og det var en utrolig lettelse og endelig få tillit fra ham. En takknemlig liten sjel, som bare ønsket å bli elsket for den han var. Vi ble gode venner. Doffen var endelig håndterlig nok til å puttes i bur og fraktet til dyrlegen for tanntrekk og vaksine. Etter å ha vært i karantene i lang tid, ble han glad for å endelig slippe ut av katterommet. Han kom også godt overens med våre egne to katter i huset. Ronja og Mio. Det var gode utsikter for fremtiden.
Det er menneskenes fulle ansvar og hjelpe en katt som lider, så langt man har mulighet til dette. Målet med fosterhjem er å gjøre katten fri for smerte og lidelser, gjøre den håndterlig og tillitsfull over tid, og deretter adoptere den videre til et varig hjem, hvor den på nytt kan nyte livet utendørs. Men denne gangen som en trygg og lykkelig katt, som alltid vender hjem. Og ikke minst er blitt kastrert og ID-merket, som alle katter fortjener å bli.
Takk for oppmerksomheten!
Kontakt din lokale dyrevernorganisasjon, om du ønsker å stille som fosterhjem for en hjemløs katt. Det er alltid et stort behov for frivillige som kan hjelpe til. Det kan være alt fra besøksvenn, vakter eller kjøring. Fosterhjem for tam katt, redd katt, kattunger eller krisefosterhjem. Bidrag som gaver, donasjoner og grasrotgivere gjør at det frivillige arbeidet kan fortsette. For det er ofte kostbart å ta inn en katt. Spesielt dyre veterinærutgifter. Og dyrevernorganisasjoner mottar ingen støtte fra staten, dessverre. Tusen takk!
En ny stemme for hjemløse katter i Vestfold
Foto: Privat
Av: Monica Ravn.
«Kattens verdi og status må økes i Norge. Og det må bli strengere straffer for dyremishandling, vanskjøtsel og dumping av katter og andre dyr. Flere må jobbe for å få dette til». Derfor har vi stiftet en ny ideell dyrevernorganisasjon som heter En stemme for katten. Velkommen!».
Som barn utviklet jeg raskt en dyp omsorgsfølelse og empati for dyr. Om det var fordi jeg tidlig ble introdusert for dyr, både i hjemmet, i dyrehager og igjennom spennende bøker om dyr, vet jeg ikke. Men jeg hadde stor respekt for dem som levende individer og følte de som svært verdifulle. Da jeg ble født i 1983, hadde vi en vanlig huskatt. Når jeg nådde krabbestadiet, så smakte jeg visst litt på kattematen i skåla til pus. Jeg har dermed ofte spøkt med at jeg fikk dyret katten litt «igjennom morsmelka»?
Under et opphold i Spania i desember 2023, kom min samboer og jeg over en liten og forlatt kattunge. Den hadde blitt kastet ut fra en bil og landet i en dyp grøft ved motorveien. Den var ikke mer enn 6 uker gammel. Skitten, sulten og dehydrert lå den forlatt og ropte på hjelp. Min samboer hørte den såre mjauingen, og skjønte straks at noe var galt. Vi klarte å redde den lille pusejenta, som fikk navnet Blondie. Hun kom til et trygt og godt hjem hos en fastboende, norsk dame i Benidorm, som elsker katter. Midt under denne hendelsen forsto jeg at det var dette jeg ønsket å bruke tiden min på. Og forsøke å redde hjemløse katter så langt det lar seg gjøre. Ikke i Spania, men i Norge. Jeg kontaktet straks den ideelle dyrevernorganisasjonen Kattens beskytter Vestfold, og vi tilbydde å stille som fosterhjem for katter i nød. Siden april 2024 har vi tatt imot seks katter i nød, i hjemmet vårt. I tillegg to kaniner som opplevde å bli vanskjøttet, som ikke kunne bli etterlatt i grusomhetene. Saken ble politianmeldt og varslet om til Mattilsynet. Jeg engasjerer meg også i frivillig arbeid i felten. Som å fange inn katter, sitte fellevakt og andre praktiske ting som kan være nyttig. Men jeg ønsket samtidig å ta problemet ved rota. Og det innebærer å involvere seg politisk, delta på høringer, drive opplysningsarbeid og spre fakta på ulike medieplattformer. Og ikke minst ha håp og tro på forandring. Det må ellers nevnes at Spania nå ligger foran oss nordmenn, når det kommer til tiltak for hjemløse katter og lovgivning innenfor Dyrevelferd. Den 29. september 2023 trådte en ny lov i kraft om dyrevelferd og katter i Spania. Den inneholder blant annet at alle katter må steriliseres før de blir seks måneder gamle, med unntak for registrerte avlsdyr. Og obligatorisk ID-merking av alle katter. Det er også opprettet fòringsplasser for katter og man har satt i gang omsorgsprogram. Her må Norge følge etter!
Da har dere fått en introduksjon og litt personlig bakgrunnshistorie om hvordan En stemme for katten ble til. Og hvorfor dyrevernorganisasjonen ble stiftet. På den nye hjemmesiden vår kan du også lese om arbeidet vårt, kattens rettigheter (Dyrevelferdsloven) og myter om katten. Jeg håper dere vil følge vårt viktig arbeid. Samtidig oppfordrer jeg alle til å melde seg inn i, eller gi en form for støtte til lokale dyrevernsorganisasjoner rundt omkring i Norge. Det er mange frivillige der ute som bruker utallige timer, både natt og dag, til å hjelpe katter i nød. Men de trenger pengestøtte for å kunne fortsette å drive det fantastiske arbeidet sitt. De mottar ingen statlig støtte, og veterinærutgifter er veldig kostbart. Husk å kastrer, ID-merk og vaksiner katten din. Og selvfølgelig «Adopt/Don`t Shop»! Norge har nok katter nå.
Takk for oppmerksomheten og takk til deg som er en sann dyrevenn.