Foto: Privat
Myte: Katten må få et kull med kattunger før kastrering. FEIL!
Katten har ikke behov for et kull kattunger for å utvikle seg normalt fysisk eller psykisk. Tidlig kastrering (fjerning av eggstokker +/- livmoren) er det som beskytter aller mest mot jursvulster hos katt. Tidlig kastrering vil bidra til at katten kommer seg raskere etter inngrepet, og risikoen for komplikasjoner minimeres. Katten trenger ikke kattunger for å utvikle seg normalt (fysisk eller psykisk). Tidlig kastrering reduserer risikoen for jursvulster
Myte: Det er dyreplageri å kastrere hannkatter. FEIL!
Nei, katter kommer seg veldig raskt etter inngrepet. Kastrerte katter slåss mindre, og dette resulterer i færre skader. De streifer mindre, og er dermed i mindre fare for å forsvinne eller utsettes for ulykker. I tillegg er de til mindre sjenanse i boligområder. Kastrerte hannkatter er mindre utsatt for sykdom og stress. Katter føler ikke seksuell nytelse, som oss mennesker.
Myte: Katter kan fange sin egen mat og klarer seg derfor uten eiere og uten et hjem. FEIL!
Selv om katten setter pris på å gå fritt ute og gjerne jakter på mus og fugler, er den avhengig av en eier for å ha et godt liv. Hvis man først har valgt å ta et dyr inn i familien, skal man også ta ansvar for dyret og sikre det gode levevilkår og god helse. Kattens eier skal sikre gode levevilkår og god helse.
Myte: Katter er tilpasset norske forhold, og har derfor bare godt av å være ute, også når det er kaldt. FEIL!
Nei, katter klarer seg ikke lenge ute i kulda. I mange sydlige land finnes store populasjoner av eierløse og forvillede katter som lever utendørs året rundt, men katter er ikke tilpasset å leve utendørs om vinteren i Norge. Katter er opprinnelig ørkendyr og er ikke tilpasset å leve utendørs i Norge om vinteren. Katter kan pådra seg alvorlige frostskader og miste retningssans om det er for kaldt. Katter kan fryse i hjel ved temperaturer under minus 5. Ikke tving katten din ut i kulda. Og sørg for at den har mulighet til å komme inn på et lunt sted, når den selv ønsker det. 1
Myte: Katter finner alltid tilbake hjem, også på helt nye steder, for eksempel på hytta. FEIL!
Nei, hvis du «ferieflytter» katten til en kattepasser eller til hytta, bør den holdes innendørs eller luftes i bånd. De fleste katter vil forsøke å finne veien hjem igjen, og årlig kommer mange katter bort fra sin eier fordi de legger ut på vandring. Spesielt gjelder dette unge katter der retningssansen ikke er ferdig utviklet. Katter finner ikke alltid hjem. Mange katter går seg bort mens de prøver å finne hjem. Husk å ID-merke katten din.
Myte: Katter er selvstendige dyr som ikke trenger selskap. FEIL!
Selv om katter er kjent for sitt selvstendige og uavhengige vesen, er de samtidig sosiale dyr og omgås gjerne andre katter og mennesker. De har bare en annen sosial interaksjon med menneske enn hunden, men er ikke mindre sosiale.
Myte: Katter lander alltid på beina og gjør aldri feil. FEIL!
Jo, katter har et innebygd balansesystem som kalles “righting reflex”. Dette systemet forklarer hvorfor de ofte lander på beina. De har også et vestibulærapparat, et sanseorgan inne i øret for balanse og orientering. Når en katt faller, finner de raskt ut hvilken vei som er opp, roterer hodet i den riktige retningen, og kroppen følger etter. Men det finnes selvfølgelig tilfeller der katter faller uten å lande på beina, særlig om de ikke har lang nok tid i luften til å snu seg helt rundt. Katter har ramlet ned fra store høyder, hvor de både har måtte amputere et bein eller blitt drept av fallet. De kan bli for ivrige etter jakt på fugl eller rett og slett bli skremt til å falle. Alle katter kan gjøre feil.
Myte: Katter har ni liv. FEIL!
Ok, du tror nok kanskje ikke at katten din faktisk har ni liv. Men i de fleste land rundt i verden, sies det at katter har flere liv. Dette har nok noe med den forrige påstanden å gjøre, at katter alltid lander på beina. At det ser ut som de unnslipper farer, og er ganske upåvirket når det skjer. Men at de faktisk har ni liv, stemmer altså ikke.
MYTE: Katter og hunder er naturlige fiender. FEIL!
Ulike arter snakker forskjellig språk og har ulik atferd. Derfor er det å forvente at det kan bli kommunikasjonsproblemer mellom katter og hunder. Dette betyr ikke at de ikke kan være venner, eller i det miste tolerere hverandre. Hvis de bor under samme tak, trenger de bare tid til å finne ut hvordan det andre dyret oppfører seg, og hvordan de skal håndtere det. Det er vår jobb å sørge for kommunikasjonsgapet blir så lite som mulig. Heldigvis finnes det mange eksempler på hjem hvor katter og hunder kommer godt overens.
Myte: Katter liker ikke mennesker og er ikke kosete. FEIL!
Misforståelsen om at katter ikke er kosete skyldes mest sannsynlig at vi ofte sammenligner dem med hunder. Hunder er kjent for å være veldig hengivne, og kan også aktivt be om oppmerksomhet, noe ikke alle katter gjør. Dette betyr ikke at de ikke er kosete, eller misliker mennesker. Tvert imot – de trenger mye kjærlighet - de viser det bare ikke på samme måten som hunder.
Myte: Katter trenger ikke mye stell. FEIL!
Katter trenger både kjærlighet og stell. Misforståelsen om at katter ikke trenger så mye vedlikehold, har nok å gjøre med at vi også her sammenligner dem med hunder. Hunder krever litt mer, for eksempel trenger de tur minst tre ganger daglig. Selv om katter ikke krever like mye som hunder, betyr ikke det at de ikke trenger tilsyn. Bare fordi en katt kan være alene hjemme lenger enn en hund, betyr ikke det at du kan være borte i to dager og la katten din være alene hjemme med en automatisk matskål og litt vann. Katter må ha tilsyn og stell av mennesker. De kan også få separasjonsangst, akkurat som hunder.
Myte: Katter er lykkeligere hvis de får bo ute. FEIL!
En katt som alltid har bodd ute, kan trives som innekatt under de riktige forutsetninger. Men da trenger de mye aktivisering. En katt som har muligheten til å gå ut, vil nok mest sannsynlig være mest fornøyd med at den kan gå hvor den vil. Likevel er det en større sjanse for at innekatter lever lengre. Utekatter har litt kortere levetid på grunn av risikoen for sykdommer, skader og ulykker, sammenlignet med innekatter.
Myte: Katter må ha melk. FEIL!
En vanlig myte er at katter bør drikke melk. Dette er ikke sant, faktisk er ikke kattens tarmsystem laget for å fordøye melk (bortsett fra morsmelken når de er kattunger). Ofte er katter laktoseintolerante. Det finnes likevel katter som tilsynelatende elsker melkeprodukter og drikker melk uten problemer, men katter viser sjelden når de har mildt ubehag. Og da blir det vanskelig å vite om magen deres faktisk tåler det. For å være på den sikre siden; alltid la katten drikke friskt vann når de er tørste.
Myte: Katter hater å få kroppen sin i vann. FEIL!
Selv om katter ikke liker å bli satt i vann, er det mange katter som er ganske fascinert av vann. Spesielt det å leke med rennende vann fra en vannkran. Og selv om det er uvanlig, finnes det katter som liker å svømme eller bade. For gjennomsnittskatten, kan vann assosieres med kulde. Pelsen til katter er normalt sett tørr, og blir raskt gjennomvåt og mister dermed isoleringsevnen. Altså er det ikke smart for en katt i naturen å bli våt! Man oppfordrer til å la være å bade utekatter, utenom krisetilfeller, da katten trenger sitt naturlige fettlag på kroppen utendørs. Katter er svært renslige av natur.
Myte: Katter kan ikke trenes. FEIL!
Igjen, sammenligningen med hunder kan ha påvirket måten vi tenker om trening av katter. Selv om katter er selvstendige dyr som tilsynelatende gjør akkurat som de vil, kan de trenes. Likevel vil trening av katter være ulikt trening av hunder. Katter kan ikke korrigeres på samme måte som en hund. I stedet bør du gå for korte treningsøkter med klikker, og belønne katten med godbiter hver gang den lærer noe nytt.
Myte: Alle katter er utspekulerte og uberegnelige. FEIL!
Hvis du ikke er vant til å være rundt katter, kan det være lett å overse de små signalene katter sender ut. Men hvis du kjenner en katt, er det lettere å forstå hva den “sier” - en katt som logrer med halen er ikke glad, men heller irritert. Når du kjenner signalene til katten, kan du unngå ubehagelige overraskelser som et angrep fra en irritert katt.
Myte: Å fjerne klørne til en katt er harmløst. FEIL!
I noen land er det ikke uvanlig å operere bort klørne til katter. Å fjerne klørne til katter kan virke harmløst, men er faktisk svært negativt for katten. Det vil kunne påvirke kattens liv negativt, både fysisk og psykisk, da den ikke vil være i stand til å utøve normal adferd som klatring og kvessing av klør. Dessuten er det helt unødvendig. Trim heller kattens klør regelmessig for å unngå at de blir veldig skarpe, særlig hvis du har en innekatt. Følg nøye med på klør som kan bøye seg og gro tilbake inn i huden. Dette er svært smertefullt for katten.
Myte: Innekatter trenger ikke vaksiner. FEIL!
Selv om utekatter er mer eksponert for sykdommer enn innekatter, trenger innekatter likevel vaksiner. Virus kan komme inn i huset med mennesker eller andre kjæledyr. Snakk med veterinæren din om hvilke vaksiner katten din bør få.
Myte: Katter ser perfekt i mørket. FEIL!
Katters øyne er designet for å hjelpe dem å jakte bytter i skumring og soloppgang, når det er lite lys ute. Det er derfor en vanlig misforståelse at katter ser i totalt mørke, noe som ikke er sant. Imidlertid kan de se i mørket så lenge det er litt lys, siden lyset samles og forsterkes bakerst i øynene deres.
Myte: Gravide kan ikke bo med katter. FEIL!
Du trenger ikke omplassere katten din selv om du blir gravid. Mange gravide er hysterisk redde for Toxoplasmose. En parasitt som smitter gjennom munnen ved å spise rått kjøtt, dårlig vaskete grønnsaker og i svært sjeldne tilfeller ved svelging av infisert katteavføring. Over halvparten av voksne mennesker er allerede smittet, flesteparten fordi de har fått i seg rått eller for lite stekt kjøtt. Den internasjonale Toxoplasmoseorganisasjonen uttaler at de aldri vil råde en gravid kvinne til å gi fra seg katten sine. Det er svært usannsynlig at de vil få dette fra katt. Da må du ha klart å svelge infisert katteavføring. Om du steller med dokasser, bør man uansett alltid vaske hender etterpå.
Myte: Katter med FIV må holdes unna andre katter. FEIL!
Siden viruset kun overføres via svært dype bitt, kan de fleste med FIV bo med andre katter. Men katten bør være kastrert.
- En kattemor trenger heller ikke nødvendigvis å ha smittet kattungene sine.
- Det trenger ikke være stor smitte i en kattekoloni, selv om èn hannkatt bærer på viruset.
- FIV kan kun smitte til samme art -altså katter.
- FIV gjør ikke katter syke og de dør ikke av det. Det kan de derimot gjøre av FAIDS.
- FIV er ikke katteaids.
- Det må flere tester til over en lengre periode for å få et klart svar om katten har FIV.
- Mange katter blir unødvendig avlivet, på grunn av myter og feilinformasjon om FIV.
Kilder:
Dyrebeskyttelsen Norge.
AniCura.no
Kattenssos.no
Potespor i hjertet