Høringssvar og innspill til Dyrevelferdsmeldingen 2024-2025. Meld. st. 8
En stemme for katten
Org. 934553470
Til: Næringskomiteen
Stortinget
Postboks 1700 Sentrum
0026 Oslo
E-post: naering@stortinget.no Dato: 07.02.25
Fra:
Vilje Monica Ravn (Styreleder i En stemme for katten)
Ødegårdsveien 23.
3231 Sandefjord.
E-post: kontakt@enstemmeforkatten.no
Innspill til høring om Dyrevelferdsmeldingen 2024-2025 Meld. St. 8
En stemme for katten viser til regjeringens nye stortingsmelding om dyrevelferd publisert 20.12.2024 og vil med dette gi innspill til varslede tiltak, vurderinger og utredninger som gjelder familiedyr (da spesielt kattens dyrevelferd), Mattilsynets synlige utfordringer innen mangel på ressurser og midler, samt dyrevelferdsloven og denne utøvd i praksis.
Om En stemme for katten
En stemme for katten er en ideell dyrevernorganisasjon nylig stiftet den 16.11.2024 med tilholdssted i Vestfold/Sandefjord. Org. 934553470. En stemme for katten ønsker å bruke sin organisasjon til å synliggjøre kattens verdi og behovet for å bedre dyrevelferd igjennom sosiale media og ved personlig kommunikasjon. Og forsøke å påvirke politisk.
Kattens verdi og status i Norge
Katten oppleves å ikke ha en særlig høy egenverdi i Norge anno år 2025. Verken for offentlig myndigheter eller i samfunnet generelt.
Kattekolonier oppstår oftest på/rundt gårder, hos bønder. Mange anser katter kun som nyttedyr og at de skal ta seg av smågnagere på området. Katten mister sin status og egenverdi på slike gårder, og blir sjeldent eller aldri tatt med til veterinær. De blir da verken kastrert, ID-merket eller blir gitt noen som helst behandling når de er syke. Og det oppstår fort sykdommer på grunn av innavl og ukontrollert forøkelse av stammen. Det blir også stadig erfart at mange nordmenn fortsatt ikke er oppdatert faglig når det gjelder kattens ørkenopprinnelse og dens store utfordringer i forbindelse med kulde, og Norges harde klima -og værforhold. Dette er foruroligende. En katt kan lett pådra seg alvorlige frostskader eller fryse i hjel. En stemme for katten mener hovedproblemet ligger i nettopp denne konservative tankegangen, og at hjemløse katter fortsetter å øke i antall på grunn av kattens manglende verdi og respekt som familiedyr og individ. Heller ikke i penger, måles kattens verdi i særlig høy form. Markedet forteller om en «bruk og kast» mentalitet blant folk når det gjelder å ta ansvar for sin katt. En stemme for katten har observert at det er i gjennomsnitt 15000 katteannonser per dag, bare på Finn.no. (Norsk markedsplass på nett). Dette er svært høye tall. I tillegg til de høye tallene over hjemløse katter, dumpede katter, savnede katter og katter som finnes på andre markedsplasser, må dette kunne være en god nok grunn til å innføre obligatorisk ID merking av katt. Svært få katter blir forsikret i Norge, sammenlignet med hunder. Ifølge Agria Dyreforsikring blir bare 10% av huskatter forsikret.
En stemme for katten mener at følgende foreslåtte tiltak, oppsummert nedenfor, vil være med å øke verdien og statusen for familiedyret katten.
1 - Innføre obligatorisk ID-merking av katter og andre selskapsdyr.
2 - Innføre kastreringspåbud på huskatter, med unntak av seriøse oppdrettere for avl.
3 - Innføre strengere straffer for dumping, vanskjøtsel og dyremishandling av katter og andre dyr.
4 - Innføre flere midler og økte ressurser til Mattilsynet og Dyrekrim.
5 - Innføre søknadsplikt, strengere krav og registreringsplikt for alle (!) som driver med avl av katter.
6 - Innføre dyreetikk og dyrevelferd i introduksjonsprogram for nyankomne flyktninger.
7 - Pålegge markedsplasser som f.eks. FINN.no nye restriksjoner om krav til selger/katteeier om følgende obligatorisk ID-merking, kastrering og forsikringsbevis, samt salgsverdi på en huskatt satt til minimum 5000 kroner.
8 - Innføre en ny lov for katten som heter Katteloven. Og at denne blant annet inneholder at en huskatt sin salgsverdi må ligge på minimum 5000 kroner, med unntak av dyrevernorganisasjoner. Innføre nye forskrifter.
9 - Omsorgsprogram for hjemløse katter.
10 - Ta dyrs egenverdi inn i Grunnloven.
Dyrevelferdsmeldingen 2024-2025
En stemme for katten ser svært positivt på at departementet ønsker å legge strategier til grunn for å bedre dyrevelferden i Norge. Vi støtter flere av tiltakene som blir foreslått. Deriblant punktene som gjelder sports, hobby -og selskapsdyr. Regjeringen som har utarbeidet Dyrevelferdsmeldingen burde samtidig, og i større grad ta hensyn til fagfolk og eksperters uttalelser jevnt over, for alle dyr. Samt lytte til dem som jobber på kloss hold med de ulike dyrene.
Vi mener at det ikke er gjort tilstrekkelige tiltak eller utredning for familiedyret/selskapsdyret katten i den nye Dyrevelferdsmeldingen, og man har ikke tatt med de store problemene dette dyret står ovenfor i Norge i 2025. Diverse tiltak og forslag er etterspurt fra foreninger og organisasjoner i flere tiår, og vi finner det vanskelig å forstå hvorfor problematikken står like sterk i dag. Katten er familiedyret som oftest opplever å bli dumpet og overlatt til seg selv. Og den håndterer det norske klimaet svært dårlig på egenhånd.
…………………………………..
Kilder: 1.Markedsplassen Finn.no, 2.Agria Dyreforsikring, 3.Dyrevelferdsmeldingen 2024-2025 Meld. St. 8.
1. Innføre obligatorisk ID-merking av katter og andre selskapsdyr
En stemme for katten mener obligatorisk ID merking av katt vil kunne være med på å løse store deler av problemet med hjemløshet blant katter. Flere katter blir funnet og kan vende tilbake til sine eiere. Det vil også gi katteeiere er viktig signal om å ta det fulle ansvar for dyret sitt. Registrering gir også offentlige myndigheter en mer oversikt over problemstatistikk i sin helhet, og man kan lettere arbeide med tiltak ut ifra skriftlig resultat. Mattilsynet og Politiet vil dessuten få en raskere indikasjon rundt tilfeller med vanskjøtsel og dyremishandling, og hvem som må stå til ansvar for dette.
I en rapport fra Styringsgruppen for Dyrevelferd – forskningsbehov- og kunnskapsbehov fra 2005 i § 10 s. 5, er det skrevet og oppført en god oversikt over viktige grunner til å merke dyr: 4
Merking av dyr er viktig for
- At dyr skal kunne returneres til sine eiere når det er bortkomment eller skadet
- Å gjøre dyreholdet mer forpliktende for eier
- At dyreeier skal kunne stilles til ansvar, ved f.eks. forlating av dyr i ferier
- Å høyne terskelen for å slippe domestiserte dyr ut i miljøer de ikke er tilpasset
- Å unngå unødvendige avlivninger av dyr
- Å kunne drive forsvarlig avl, og unngå innavl
- Å enklere avgjøre dyrets opphav (oppdretter, rase) ved tvil
- Å sikre dyrevelferden
Finansiering: Eier selv betaler en engangskostnad på ID-merking.
………………………………
Kilde: 4.Styringsgruppen for Dyrevelferd – forskningsbehov- og kunnskapsbehov fra 2005 i § 10 s. 5.
2. Innføre kastreringspåbud på huskatter, med unntak av seriøse oppdrettere for avl.
En stemme for katten mener lovpålagt kastrering, med unntak for seriøse oppdrettere og avl, er nødvendig for å opprettholde formeringskontroll, unngå ukontrollert avl og forebygge hjemløshet. Tyskland, Østerrike og Nederland er land i Europa som har innført dette. Det finnes dessverre en stor andel private katteeiere i Norges land som frasier seg ansvaret for sin katt, eller er ubevisste i forhold til konsekvenser ved å ikke kastrere katten sin. Det oppstår også tilfeller der vanskeligstilte mennesker har mistet kontrollen over sitt kattehold, med dusinvis av katter i huset som en følge. 5 6 7
…………………………………
Kilde: 5.Boken katten, Atferd og Velferd av Bjarne O. Braastad (2012), 6. Bessant, C.,2006. Feral Cat Manual. Feline Advisory Bureau, Tisbury, Wiltshire, UK. 3. 7. NMBU. - Studie om kastrering og velferd.
3. Innføre strengere straffer for dumping, vanskjøtsel og dyremishandling av katter og andre dyr.
En stemme for katten ønsker strengere strafferamme for dyremishandling, vold mot dyr, seksuelt misbruk av dyr og i tilfeller ved grov vanskjøtsel.
Hvis man bryter lover i Dyrevelferdsloven kan det straffes med bot eller fengsel etter § 37. Strafferammen er vanligvis 1 år, men kan være inntil 3 år for grove saker. Meld. St. 8 (2024-2025). Strafferammen 5.3.2 Strafferammen for brudd på dyrevelferdsloven er tre år.8 Dette er altfor lite. Det bør være minst fem år. Og bøtene er for milde. Dette burde tredobles for å avskrekke mennesker til å velge og begå slike handlinger i utgangspunktet. Den nedre grensen for lovbrudd som kvalifiserer til fengselsstraff, og grensen mellom overtredelser og grove overtredelser står ikke i samsvar med dyrenes lidelser og egenverdi. Det er et negativt signal som sendes ut til samfunnet om hva som faktisk er akseptabelt når det gjelder grensesettingen om dyrevelferd, behandling av levende individer og gir enkelte dyr lavere status enn de allerede hadde i utgangspunktet.10 Innimellom 5.3 Straffebestemmelser ved brudd på dyrevelferdsloven, mener vi at det også bør inngå prinsipper. Vi er ellers enig i at straffenivået kan bidra til å høyne dyrs status og gi en holdningsskapende effekt.
Per januar 2024 har ikke Høyesterett benyttet den øvrige grensen av strafferammen i dyrevelferdsloven, etter at strafferammen på tre år ble innført i 2001 til tross for flere svært grove overtredelser.
I LA-2022-152789 (Lovdata) hadde en mann skutt syv skudd mot en katt med luftgevær. Katten døde av skadene etter noe tid. Mannen ble dømt for vold og ulovlig avlivning av katten. Han fikk en straff på fengsel i 120 dager.9
I TAGD-2023-14900 hadde en mann forlatt syv kattunger i skogen for å dø. Kattene var fra fem til tolv uker gamle og ville ikke klart seg selv uten hjelp. Tingretten kom til at det var passende med en straff på 45 dager i fengsel, som ble redusert til 30 dager på grunn av tilståelse og lang saksbehandlingstid.9
Disse sakene med dom kan umulig ha klart å avskrekke folk til å begå samme handling, da det er et stort problem med dumping av kattunger i Norge anno 2025.
Mangel på empati og ansvarsfraskrivelse er to hovedpunkter i slike handlinger.
Det er også en betydelig overlapp mellom det og ha opplevd vold mot familiens dyr og egen voldsutsatthet. Kunnskap om disse sammenhengende understreker at samfunnets fremtidige håndteringsbehov bør styrkes.11
Katten burde, i likhet med hunden, få sin egen lov. (Forskrift).
……………………………………….
Kilde: 8.Dyrevelferdsloven. 9.Lovdata. 10. Økokrim. 11. Norsk veterinærtidsskrift 4-2023, 6. Muri, K.,Augusti, E.-M., Bjørnholt, M., & Hafstad, G. S. (2022). Childhood Experiences of Companion Animal Abuse and its Co- Occurrence with Domestic Abuse: Evidence from a National Youth Survey in Norway. Journal of Interpersonal Violence , 37(23-24), NP22627-NP22646. Https://doi.org/10.1177/08862605211072176.
4. Innføre flere midler og økte ressurser til Mattilsynet og Dyrekrim.
En stemme for dyrene ser optimistisk på at bevilgningen til Mattilsynet økte med 10 millioner kroner i 2024. 12 Likevel opplever man redusert ressursbruk og innsats på flere områder, og man er bekymret for om dette budsjettet faktisk var tilstrekkelig for alle de ulike oppgavene Mattilsynet må strekke seg over. Altfor mange saker blir fortsatt henlagt, på grunn av mangel på ressurser. Det bør innvilges enda flere midler til forvaltningsorganet i 2025. Det er svært positivt at dyrevernnemndene nå kan sendes ut på inspeksjon alene. Likevel hadde man spart seg for mye arbeid og lang behandlingstid, om disse nemndene hadde kunnet fått bredere kompetanse, opplæring og dermed kunne fulgt opp regelbruk ved å avgjøre enkeltvedtak. Å gi veterinærer og dyrevernnemda rett til å gi ut bøter på Mattilsynets vegne kan potensielt styrke håndhevelsen av dyrevelferdsregler. Man tenker her innenfor to konkrete ting: Mangel av ID merking på dyret (ved innført påbud), mangel av kastrering på ikke-avls dyr (ved innført påbud). Det finnes flere artikler hvor Mattilsynets egne ansatte har uttrykt bekymring over utfordringen med manglende ressurser og midler. 13 14 15 16 17
Dyrepolitiet må også bli sterkere for å hindre dyrekriminalitet. Midlene må økes og bli øremerket, bredere kompetanse må til, samt flere stillinger må opprettes innen alle politidistrikt.
……………………………………
Kilder: 12. Den Norske Veterinærforening www.vetnett.no Artikkel (17.10.23), 13. Artikkel i FriFagbevegelse (publ.18.12.23) Tillitsvalgte i Mattilsynet slår alarm om kritisk lav bemanning. 14. Dyrevernalliansen, www.dyrevern.no Artikkel Landbruksdyr -Krise i Mattilsynet (06.06.24), 15. NRK kronikk; Uten handling taper dyrene,(2022) skrevet av Iselinn Cecilie Bleivik. Veterinær/seniorinspektør i Mattilsynet m. støtte fra 68 kollegaer. 16. www.nationen.no artikkel; Dyrevelferden lider under Mattilsynet (13.08.22), www.magasin.digital.no, 17. Dyrenes forsvarer 3-2024. 3. Stortingsmelding om dyrevelferd.
5. Innføre søknadsplikt, strengere krav og registreringsplikt for alle (!) som driver med avl av katter.
For å hindre ukontrollert avl av katter, bør det innføres søknadsplikt for alle som ønsker å stille som oppdrettere og avle frem katter. Uansett huskatt eller rasekatt. Dette kan også styrke dyrevelferden.
6. Innføre dyreetikk og dyrevelferd i introduksjonsprogram for nyankomne flyktninger.
En stemme for katten mener det er nødvendig å innføre etikk og dyrevelferd som en del av introduksjonsprogrammet for flyktninger. Dette for å sikre et høyere nivå for dyrevelferd.
Det finnes dessverre enkelte negative kulturelle syn på dyr i ulike samfunn. Disse synene kan variere betydelig fra kultur til kultur, og de kan påvirkes av religion, tradisjon, og økonomiske forhold.
7. Pålegge markedsplasser som f.eks. FINN.no nye restriksjoner om krav til selger/katteeier om følgende obligatorisk ID-merking, kastrering og forsikringsbevis, samt salgsverdi på en huskatt satt til minimum 5000 kroner.
En stemme for katten mener det kan være lurt å pålegge markedsplasser som for eksempel Finn.no restriksjoner ved salg av katter, inkludert en minstepris på 5000 kroner, for å bedre kunne bidra til formeringskontroll av katter i Norge, samt bedre generell dyrevelferd.
En høyere minstepris kan redusere impulsive kjøp, øke kattens verdi og føre til bedre omsorg og ansvarlighet fra eierne. Målet er å redusere antallet uønskede kattunger og minske den stadig økende kattepopulasjonen.
8. Innføre en ny lov for katten som heter Katteloven. Og at denne blant annet inneholder at en huskatt sin salgsverdi må ligge på minimum 5000 kroner, med unntak av dyrevernorganisasjoner. Innføre nye forskrifter.
En stemme for katten mener det bør innføres en ny lov spesifikt for katten. Det finnes en egen lov for hunden som heter Hundeloven. Vi mener katten bør likestilles med hunden. Kattene har sine egne unike behov og atferd som kunne vært dekket av en spesifikk katte-lov.
9. Omsorgsprogram for hjemløse katter
En stemme for katten mener det bør settes i gang et omsorgsprogram for katter i tett samarbeid med de lokale dyrevernorganisasjoner, hvor staten finansierer midler til nødvendige veterinærutgifter, kastrering og ID-merking av hjemløse katter. En stemme for katten mener noe bør gjøres med statistikken av hjemløse katter i Norge. Og at staten bør ta en stor del av ansvaret for finansieringen av dette. Dyrevernorganisasjoner i Norge vil aldri klare å få bukt med dette på egen hånd. Da verken økonomi eller andre ressurser strekker til.
Samfunnet har et etisk ansvar for eierløse katter. Alle eierløse katter i Norge stammer fra katter som en gang har hatt eiere, enten i samme eller tidligere generasjoner. Vi bør ha en etisk plikt til å ivareta velferden til disse kattene, Europeisk konvensjon om beskyttelse av kjæledyr (1987) ETS nr.125 gir forpliktelser om å iverksette tiltak hvis en bestand av herreløse dyr er for høyt. I tillegg til tiltak for å redusere antall dyr, er landene forpliktet til (i) å vurdere krav om permanent merking av katter med nummer samlet i et register, og (ii) å oppmuntre til kastrering av dyr for å hindre en ikke planlagt avl (artikkel 12. b).18 Vitenskapelige studier har vist at rene avlivningsaksjoner ikke gir gode resultat eller langvarige virkninger. Alternative metoder som TVARR-metoden (Trap-Test-Vaccinate-Alter-Release). eller TNR-metoden (Trap, neuter, return) ser ut til å gi mer langvarige virkninger enn avlivningsaksjoner.20 Ulike løsninger, og hvor effektive de er, diskuteres av Margaret R. Slater i boka The welfare of cats (2007).19 Omsorgsprogrammer for hjemløse katter blir tatt i bruk iblant annet Storbritannia, USA og Italia. Ifølge rapporter har TVARR-metoden21 gitt gode resultater i USA. (Johnson 1995).22 Vi i En stemme for katten er likevel noe kritisk til TVARR-metoden i Norge, da vi mener at katten har mye større utfordringer under norske forhold. Å sette katter, som opprinnelig er ørkendyr, tilbake i sprengkulde og mangel på mat, ser vi på som mulig dyreplageri da mange av de hjemløse kattene lider. De pådrar seg ofte alvorlige frostskader og kan være vanskelig å få fulgt opp. Ville katter er dessuten ikke lett å fange inn på nytt, for videre medisinsk behandling og oppfølging. En stemme for katten ser at det er nødvendig med avlivning av alvorlig syke, eierløse katter. Og nødvendigheten for avlivning av de kattene som aldri vil klare å bli tamme, men som for alltid vil være aggressive og sky for menneskelig nærvær. Vi er positive til at ville, eierløse katter kan få en sjanse i livet. Og at slike katter ofte også har potensiale, om de blir temmet av de rette menneskene. Men disse burde deretter omplasseres og adopteres bort til gode hjem, etter endt behandling. Og ikke settes ut igjen på sin opprinnelige plass, spesielt med tanke på norske forhold. En rekke studier avklarer hvordan en kan sikre katters velferd på en omplasseringsinstitusjon (Rochlitz, 2000).23 Man oppfatter at det er delte meninger rundt TNR-metoden hos de forskjellige forskere og dyrevernorganisasjoner i Norge. Selv om det er ressurskrevende, bør man sette i gang et omsorgsprogram, på den ene eller den andre måten, som tilsier bedring av dyrevelferd hos hjemløse katter. Det er på høy tid å få til dette i hele Norge. Her bør samtidig forsking og videre studier få støtte, for å finne ut av hvilke løsninger som gagner katter i Norge best.
……………………………………..
Kilder: 18.Europeisk konvensjon om beskyttelse av kjæledyr (1987) ETS nr.125. 19.Margaret R. Slater i boka The welfare of cats (2007). 20.Styringsgruppen for Dyrevelferd – forskningsbehov- og kunnskapsbehov fra 2005, 21.3 Katt s. 203 og 3.3.2 TTVAR-metoden. 22.Johnson 1995. 23.Rochlitz, 2000.
10. Ta dyrs egenverdi inn i Grunnloven
En stemme for katten mener MDG sitt forslag til Stortinget24 om å ta dyrs egenverdi inn i Grunnloven og stadfester over enhver tvil at dyr har egenverdi, kan være et viktig tiltak for dyrevelferden i Norge.
Grunnlovsforslaget nevner tre hovedårsaker:
Grunnloven skal:
Være oppdatert etter samfunnets verdier
Gi dyrenes stemme mer makt i den offentlige debatten og
Gi dyrene sterkere rettigheter når motstridende interesser prøves i en rettsal.
Sveits, India, Brasil, Slovenia, Tyskland, Østerrike, Italia og Egypt har tidligere gjort det samme. Innført dyrs egenverdi inn i sin grunnlov. Og Luxembourg stadfestet i 2023 dyr som «sansende, levende ikke-menneskelige individer.25
…………………………………………
Kilder: 24.Grunnlovsforslag fra Une Bastholm og Lan Marie Nguyen Berg om ny § 120 b (om grunnlovfesting av dyrs egenverdi). Grunnlovsforslag 24 (2023-2024). 25.Dyrenes Forsvarer 4-2024.
Med vennlig hilsen
Vilje Monica Ravn
(Styreleder i En stemme for katten. Org.934553470)
........................................................................................................................................................................................